Oppskrifter og tips om mat

Mat og drikke oppskrifter.

Category : Tips og nyheter

Elgkaker og leverpostei

Lag elgkaker og leverpostei fra bunnen. Deilig høstmat eller til julebordet.

Ingredienser

* 500 g elgkjøtt kvernet
* 1 ts salt
* ½ ts pepper
* 1 stk egg
* 2 ss olivenolje
* 2 dl kremfløte
* ½ ts malt allehånde
* ½ ts revet frisk ingefær
* ½ ts malt nellik
* 50 g cheddar revet

Fremgangsmåte

Ha alle ingrediensene i en bolle sammen med det kvernede elgkjøttet og rør lett sammen.

Bruk gjerne mikser. Stek en prøvekake. Om deigen blir for bløt kan du tilsette litt potetmel.

Form kakene i den størrelsen du ønsker, lager du elgkakene sammen med barn, så er det mange barn som liker å lage kaker som former seg som kjøttboller.

Stek kakene i middels varm panne i smør. Stek dem 5 min. på hver side til de har fått fin bruning. Varm elgkakene noen minutter i stekeovnen ved 200º C før servering.

Leverpostei

Ingredienser

* 500 g lever av svin
* 250 g spekk
* 200 g kvernet kalvekjøtt kvernet
* 1 stk løk
* 6 stk ansjosfileter pluss litt av laken
* 6 ss hvetemel
* 2 ts salt
* ½ ts pepper
* 1 ts malt allehånde
* 2 stk egg
* 5 dl lettmelk
* ½ dl konjakk


Fremgangsmåte

I vannbad i stekeovn ved 150° C i ca 30 – 45 minutter.

Skyll leveren. Tørk den i kjøkkenpapir. Rens den for hinner og grove årer. Skjær lever, flesk og løk i små biter. Mal alt på kvern sammen med ansjosfiletene, bland i hvetemel, salt, pepper, allehånde og sammenvispet egg. Tilsett melk og konjakk. Stek en liten prøvekake i stekepanne for å se om massen er passe salt og krydret. Fyll røren i smurte former. Sett formene på en plate og stek posteien på nederste rille i ovnen. Stikk en kniv midt i posteien for å se om den er gjennomstekt. Saften som siver opp skal være blank.

Leverpostei smaker godt når du serverer den varm med f.eks stekt bacon og sopp til.

Om du ønsker en litt fetere og mer smak i leverposteien kan du bruke fløte, nellik, anis og ingefær.

Foto: Jarle Nyttingnes
kilde

Tex-mex wrap

‘Tex-mex’ – satt sammen av ordene ‘Texas’ og ‘Mexico’ – er en betegnelse på amerikansk mat med meksikansk innflytelse.

Ingredienser

* 200 g kjøttdeig
* 1 ss smør
* 1 stk rød paprika , hakket
* 1 dl hermetiske maiskorn
* ½ stk løk , finhakket
* ½ dl chilisaus
* Tex-mex-krydder etter smak
* 125 g kremost med hvitløk eller en annen smak
* 3 stk hvetetortilla
* 3 ss kesam

Fremgangsmåte
Stek kjøttdeigen i middelsvarm panne med smør. Tilsett løk, paprika og mais og la det hele surre til ingrediensene er blitt gjennomvarm. Tilsett chilisaus og tex-mex-krydder etter smak. Smør kremost på tortillaene og fordel fyllet. Tilsett gjerne en skje med rømme eller kesam på toppen. Brett sammen og server varm.

Server gjerne med en grønn salat.

foto: melk.no
kilde

Middelhavspai

Et tynt skall med mye godt; pai, selvfølgelig. Denne oppskriften er inspirert av middelhavskjøkkenet, og har herlig fetaost og timian i seg. Godt salt er deilig følge, om ønskelig.

Ingredienser

* Paibunn:
* 3 dl hvetemel (ca 180 g)
* 150 g smør
* 2- 3 ss kaldt vann
*
* Fyll:
* 100 g fetaost
* 1 stk gul paprika
* 2 stk vårløk
* 4 båt hvitløk
* 3 stk tomat
* 3 stk egg
* 3 dl matfløte
* 1 ts salt
* nykvernet pepper
* finhakket frisk timian


Fremgangsmåte

1. Ha hvetemel, smør i tynne skiver (bruk en ostehøvel) og vann i en foodprosessor og kjør deigen i ca 10 – 15 sekunder til den får en finkornet konsistens. Får du den ikke samlet må du tilsette ekstra vann. Press deigen forsiktig sammen, til en flat runding.

Har du ikke foodprosessor tilsetter du mel i en bolle og gnir inn smør med fingertuppene til det blir en smulet masse. Lag en grop i midten og hell i vannet. Bland med en kniv til deigen kan samles.
2. Legg deigen i en plastpose og sett den kaldt i minimum 15 minutter.
3. Legg bakepapir med litt mel på, både over og under deigen, og kjevle den ut til den kan dekke både bunn og kanter på en 23 cm paiform. Fjern det øverste laget med bakepapir, vend deigen forsiktig over i formen og trykk deigen forsiktig inn mot formens kanter. Sett deigen kaldt i 15 minutter.

4. Forvarm ovnen til 220 ºC. Renskjær kantene med en skarp kniv og prikk den med en gaffel. Stek paibunnen i 10 minutter til den er gjennomstekt.

Fyll

1. Skjær ost, paprika, vårløk og hvitløk i små biter. Tomat skjæres i skiver.

2. Pisk sammen egg og fløte i en bolle, og tilsett salt og nykvernet pepper. Hell blandingen i paiskallet.

3. Fordel de oppkuttede grønnsakene og osten i eggeblandingen og legg tomatskivene på toppen.

4. Stek paien midt i ovnen ved 200 ºC i 45 minutter. Server paien lun med frisk finhakket timian og en enkel salat.

Foto: Aina Hole
kilde

Fylt lammestek med potetmos

Hvis du virkelig ønsker å imponere gjestene dine, er fylt lammestek en sikker vinner. Det ser flott ut og kjøttet blir smakfullt og saftig.

Ingredienser

* salt og pepper
* 1 ½ kg benfri lammestek
*
* Fyll:
* ca 200 g kremost naturell eller med smak
* 1 båt hvitløk
* 1 ts salt
* 1 ts pepper
* 2 ss frisk timian , finhakket
* 2 ss frisk rosmarin , finhakket
*
* Saus:
* 2 stk sjalottløk
* 1 ss smør
* stekesky
* 4 dl lammekraft eller ferdigblandet fond
* ca 2 ss maisstivelse (maizena)
* 2 dl matfløte
* friske urter
* nykvernet salt og pepper
*
* Potetmos:
* 12 stk kokefaste potet
* 50 g smør
* 2 dl melk
* smak til med salt og pepper

Fremgangsmåte
Gni salt og pepper inni og utenpå steken. Bland sammen ingrediensene til fyllet og fyll steken. Rull kjøttet så tett som mulig og bind steken sammen med bomullshyssing. Stikk et steketermometer i den tykkeste delen av steken. Sett steken i forvarmet ovn ved 125 °C. Steketid er ca 3 timer, til steketermometeret viser ca 70° C (rosafarget kjøtt). La steken stå og hvile på kjøkkenbenken ca 20 minutter før den skjæres opp.
Read More…

Pitapizza

En super pizza og lage ute på rist eller stekepanne på bål.

Ingredienser

* 4 stk pitabrød
* 1 pose tomatsaus
* 100 g kokt skinke
* 1 stk vårløk
* 200 g norvegia
* 2 ts tørket oregano

Fremgangsmåte

I stekeovn 220 °C i 15 minutter

Del pitabrødene i to på langs. Legg dem på stekebrett og smør på tomatsaus. Finsnitt skinken og vårløken. Fordeles på hvert pitabrød. Dryss over revet ost og oregano. Steke i ovnen til osten er blitt gyllen. Server med en grønn salat og modne tomater.

Tips! Varier toppingene med det du har for hånden, rester eller barnas favorittpålegg.

foto: Bård Ek
kilde

Verdens 50 beste restauranter

Vg.no har i dag en liste over verdens 50 beste resturanter. Hvis du har vært på noen av disse så setter vi pris på om du skriver litt i kommentarfeltet under.

1. Noma, Danmark
2. El Bulli, Spania
3. The fat Duck, Storbritannia
4. El Celler de Can Roca, Spania
5. Mugaritz, Spania
6. Osteria Francescana, Italia
7. Alinea, USA
8. Daniel, USA
9. Arzak, Spania
10. Per Se, USA
11. Le Chateaubriand, Frankrike
12. La Colombe, Sør-Afrika
13. Pierre Gagnaire, Frankrike
14. L’Hotel de Ville – Philippe Rochat, Sveits
15. Le Bernardin, USA
16. L’Astrance, Frankrike
17. Hof Van Cleve, Belgia
18. D.O.M., Brasil
19. Oud Sluis, Holland
20. Le Calendre, Italia
21. Steirereck, Østerrike
22. Vendome, Tyskland
23. Chef Dominique, Finland
24. Les Creations de Narisawa, Japan
25. Mathias Dahlgren, Sverige
26. Momofuku Ssam Bar, USA
27. Quay, Australia
28. Iggy’s, Singapore
29. L’Atelier de Joel Robuchon, Frankrike
30. Schloss Schauenstein, Sveits
31. Le Quartier Francais, Sør-Afrika
32. The French Laundry, USA
33. Martin Berasategui, Spania
34. Aqua, Storbritannia
35. Combal Zero, Italia
36. Dal Pescatore, Italia
37. De Librije, Nederland
38. Tetsuya’s, Australia
39. Jaan Par Andre, Singapore
40. Il Canto, Italia
41. Alain Ducasse Au Plaza Athenee, Frankrike
42. Oaxen Krog, Sverige
43. St John, Storbritannia
44. La Maison Troisgros, Frankrike
45. wd~50, USA
46. Biko, Mexico
47. Die Schwarzwaldstube, Tyskland
48. Nihonryori RyuGin, Japan
49. Hibiscus, Storbritannia
50. Eleven Madison Park, USA

Jakter på Norges beste griller

Hvem er Norges beste grillere? Entusiastiske grillere fra hele landet etterlyses til grill-NM i juni.

Lørdag 12. juni arrangeres grill-NM i Birkelunden i Oslo. Arrangørene i Opplysningskontoret for egg og kjøtt lover et spennende, underholdende og ikke minst velsmakende mesterskap både for deltakere, dommere og publikummere.

– Dette er et mesterskap for alle grillentusiaster i landet, og de er det mange av, sier Bjørn Tore Teigen grillkokk og diplompølsemakermester i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Ujålete grillmestere

– Lagene skal konkurrere i fem forskjellige grillklasser. Vi bedømmer resultatene ut i fra smak, konsistens, kreativitet og presentasjon, forklarer Teigen. Han forteller at deltakerne skal bedømmes både av en fagjury, der grillkongen Craig Whitson er hoveddommer, og av en folkejury. Read More…

Ny månelanding—med epler!

Bildetekst: Epleprodusent Harald Buttedahl planter 10 helt nye eplesorter.

Nye generasjoner har en litt annerledes smak på mat, da også på epler. 10 nyutforskede eplesorter plantes nå. Markedet venter spent på om prosjektet bærer de rette fruktene.
Ikke hverdagskost med nye eplesorter
Det er ikke hverdagskost at nye eplesorter presenteres her i landet. Flere grupper i det norske eplemiljøet har utført betydelig sortsarbeide for å komme fram til nye sorter over mange år. En av disse faggruppene presenterer nå i disse dager 10 nye sorter. Det er fire regioner som hver skal plante 10 sorter á 40 trær. Regionene er Sogn, Hardanger, Telemark og Tranby i Buskerud. Det forventes at 2-5 sorter vil kunne komme ut på markedet innen 2-3 år. Det er en spennende månelanding.

Eplebonde Harald Buttedahl planter nye sorter
Harald Buttedahl er bonde i 12. generasjon på Buttedal gård i Tranby i Buskerud. Gårdens slektshistorie går helt tilbake til 1643. På gårdens 150 mål dyrkes det epler på 75 mål, hvorav sorten Aroma er den viktigste. Nå plantes det 10 helt nye sorter. Spenningen er stor. Men Harald Buttedahl mener at denne månelandingen skal kunne lykkes. – 2-5 sorter skal vi klare å få ut på markedet. Det blir spennende å få folkets karakter, sier han. Dette er en stor dugnad innen norsk fruktdyrking.
Read More…

Hva er det til middag?

Vet du det? Eller står du der like rådvill hver eneste dag og lurer på hva i alle dager du skal lage nå, før du ender opp med noe hel- eller halvfabrikert igjen? Planlegging er nøkkelordet for så mangt når man er hjemmemamma, og middagsmenyen er intet unntak. En god plan vil nemlig gjøre det uendelig mye lettere for deg, ikke bare hva dagens middagsdilemma angår, men du vil også spare både tid og penger med en godt komponert handleliste. Dessuten blir det mye enklere å sørge for et godt sammensatt kosthold hvis du bare har en liten formening om hva du holder på med!

Finn inspirasjon

I riktig gode, gamle dager var det en selvfølge at man skulle tilberede gode kvalitetsmåltider til sin mann, sine barn og til seg selv. Grønnsaker og poteter var hverdagskost, og frokosten var sunn og hjemmebakt. Nåtidens kvinner derimot, er gjerne oppdratt til å tenke at de har bedre ting å bruke tid på, og mange av oss vet rett og slett ikke hvor vi skal begynne engang. Men det er faktisk ikke så vanskelig som det kan høres ut. Ikke tar det all verdens tid å snekre sammen en middag laget av gode, friske matvarer heller!

Uansett om du er en habil kokke eller en kjøkkenfobisk nybegynner: litt inspirasjon er aldri å forakte. Det finnes utallige kokebøker og matlagingssider på internet, så det er bare å bokstavelig talt leke seg med maten og forske seg frem til gode retter man liker å lage.

Sett opp en meny

Ta frem et ark og skriv ned de middagene du vet familien din liker. Denne listen skal du nemlig bruke for å sette opp en meny om litt, og derfor bør du få med så mange middager og variasjoner som mulig. Hvordan du gjør dette, vil avhenge av hvordan ukesplanene dine vanligvis ser ut. Om dagene stort sett er like, kan det lønne seg å sette opp en langtidsplan over maten, og så la denne rotere. La oss si at du har funnet frem til 14 forskjellige middager. Disse kan du sette inn i et skjema basert på ukedagene, og så bare enkelt og greit begynne forfra når siste middag på lista er fortært.

Om du velger denne fremgangsmåten, vil også handlelista bli veldig enkel. Du lager rett og slett en ferdig ingrediensliste for hver uke, og siden du gjentar deg selv med jevne mellomrom så vil du bare kunne skrive ut en tidligere handeliste når du har vært gjennom runddansen.

Dersom du derimot har litt mer uregelmessige uker og dager, bør du heller bare planlegge en uke i forkant. Da minsker nemlig sjansen for at masse ingredienser går ut på dato før du rekker å bruke dem. Velg deg en fast ukedag, skriv meny og handleliste, og sørg for at alt er i hus før uka begynner.

Tenk helhetlig

Det anbefales at man spiser fisk minst to ganger i uken, og hvitt kjøtt er sunnere og mer lettfordøyelig enn rødt. Regelen om 5 om dagen er vel også godt kjent for de fleste. Den kan med andre ord lønne seg å se middagene i sammenheng med hverandre, slik at ukens kosthold blir best mulig sammensatt. Det er også lov å jukse litt med halvfabrikata (og helfabrikata en sjelden gang), men det kan være smart å fordele akkurat disse måltidene litt utover slik at det i det minste blir brutt opp av litt god, gammeldags ernæring.

Aller helst bør du også tenke forbruk når du planlegger rekkefølgen på middagene dine. Hvis en av middagene for eksempel krever gulrøtter, er du for det meste nødt til å kjøpe en hel gulrotpose. Da er det dumt å bruke bare tre, og la resten ligge å bli ødelagte mens de venter på neste bruksmulighet. Skjærer du salat til for eksempel pita på fredag, bør du tenke etter om du kan bruke resten på lørdag. Kanskje hjemmelaget lasagne med salat hadde vært godt denne dagen?

Et eksempel

Et eksempel på en ukesmeny kan være som følgende:

Mandag: Svinekjøtt i tomatsaus, med pasta og squash

Tirsdag: Kokt torsk, poteter, gulrøtter og brokkoli

Onsdag: Koteletter i panne med poteter og grønnsaker

Torsdag: Gulasjsuppe med brød

Fredag: Kyllingfilet med poteter i tomatsaus, med brokkoli

Lørdag: Biff, pommes frittes, sopp og bernaise- eller peppersaus

Søndag: Laks med poteter, og agurk- og avokadosalat

Her er det to forskjellige fiskemiddager i uka, og det er bare lørdag som er ganske fattig på grønnsaker – da er det nemlig lov å jukse litt! Det er dog ikke vanskelig å legge inn litt ekstra her heller, for du kan alltids steke noen squashskiver og litt løk i tillegg til soppen – så har du i alle fall noe! Hvis du har ekstra grønnsaker liggende i kjøleskapet som du bør få brukt, kan du gjerne putte dem i både kotelettpanna eller gulasjen, så har du nyttiggjort deg dem før de går ut på dato. I tillegg får du faktisk mer ut av dem rent ernæringsmessig hvis vannet de koker i blir en del av middagen, som her, isteden for å bare tømme det ut i vasken!

Ta en pause

I et levende hverdagsliv er det vanskelig å alltid følge et skjema. Ikke er det å anbefale heller, for en for striks rutine kan fort bli kjedelig og tvangspreget. Derfor er det ikke til å unngå at noen av dine planlagte retter aldri blir laget, slik at du på sikt vil få et lite lager i fryseren. Der holder de seg godt, men de kan ikke ligge der for alltid – og derfor bør du legge inn en spis-det-vi-har-uke innimellom. For det første slipper du ubehagelige overraskelser hvis fryseren av en eller annen grunn skulle bli ødelagt, og for det andre blir handelista den uka betraktelig kortere og billigere. De pengene du ikke bruker, har du helt sikkert andre planer for!

Der har du det altså. Lag en meny, skriv gode handlelister – og hele middagsdilemmaet er en saga blott. Hvis du vil, kan du forresten laste ned et gratis menyskjema på Hjemmemamma.com!

Om forfatteren

Ingrid Jeanette Flåterud er utdannet førskolelærer med fordypning i småbarnspedagogikk, og har valgt å være hjemme med sitt eget barn de første årene.

I tillegg eier og driver hun nettstedet http://www.hjemmemamma.com, som er en side spesielt dedikert til deg som er hjemme med barn.

En takk til Eyvind Hellstrøm!

Gjennom de siste to vintrene har Norges mesterkokk nummer en tatt oss med bak fasaden til norske spisesteder. Denne arrogante, temperamentsfulle og prinsippfaste gastronom har gitt mange av oss underholdning, lærdom og et syn på restaurantbransjen som vi tidligere ikke hadde. PensjonistNorge.no ønsker å takke ham for å blåse frisk luft inn i en bransje som har slitt med omdømme og rekruttering.

Programserien «Hellstrøm Rydder Opp» på TV3 har vært utgangspunkt for både skyhøye seertall og ymse meninger og uttalelser. Aviser og aktualitetsprogrammer har nærmest ukentlig drøftet og diskutert Hellstrøms fremtoning og standpunkter på TV. Sitatene er mange og mangfoldige, og det kanskje aller mest kjente, er følgende:

«En gorilla som går rundt og brøler? Er det det yrket vårt handler om? Jeg skjønner folk som sliter med motivasjonen for yrket når det er slik det blir fremstilt.»

Statholdergaardens kjøkkensjef Bent Stiansen lirte av seg disse usedvanlig merkelige strofene til Adresseavisen mot slutten av november. La oss gjøre et par-tre punkter klare med en gang. Restaurantyrket krever sin mann eller kvinne. Dette er et prestasjonsyrke som mange andre, der prestasjonene avhenger av konsentrasjon, læringsevne/-vilje, tempo, ydmykhet og stolthet for faget. Man jobber gjerne i et stort team, og gjør man feil, går dette igjen utover andre.

Les: Det går utover kolleger, sjefer, drivere, eiere – og ikke minst: forventningsfulle GJESTER SOM BETALER FOR MATEN SOM TIL SLUTT BLIR PRODUSERT.

Kokkeyrket kan på mange måter sammenlignes med lagidrett. Akkurat som at en fotballspiller må tåle å få klare beskjeder, irrettesettelser og tidvis god gammeldags kjeft av sin trener, må en kokk som ønsker å utvikle seg videre, tåle det samme fra sin kjøkkensjef. Om vedkommende ikke takler en slik dagsorden Hellstrøm setter i sine programmer, har han eller hun sannsynligvis veldig lite i restaurantyrket å gjøre. At Hellstrøm – som ut ifra sin egen karriere og sine egne tidligere utmerkelser mer enn noen andre burde være en referanse og et forbilde – gjennom sitt program kaller en spade for en spade og skremmer bort unge mennesker som likevel ikke har baller nok og mot nok til å jobbe under et visst press, burde kokkeyrket i det store og det hele se på som en befrielse. Verken mer eller mindre.

Restaurantbransjen bør tvert imot prise seg lykkelig over Hellstrøms ærlige fremstillinger og tilbakemeldinger. For det første skaper han gjennom sitt kjente navn blest rundt en bransje som i mange år har slitt med rekrutteringen. Ved å formidle sin egen kunnskap gjennom større medier, skal godt gjøres om han ikke tiltrekker flere unge dyktige spirer enn han skremmer bort. Seertallene taler for seg selv. For det andre er han med på å ivareta norske mattradisjoner gjennom sitt fokus på gode råvarer (som Norge faktisk har flust av) – og gjennom å gi en kraftig knyttneve under beltestedet til den elendige frossenmatkulturen som preger folk generelt, og kanskje mange norske restauranter spesielt. Sist, men ikke minst, har Hellstrøm i stor grad dokumentert for oss hvor mye driftsmessig inkompetanse som skjuler seg bak mye av den dyre maten som vi spiser rundt omkring på serveringssteder i dette landet. Vi har vært vitne til restaurantdrift basert på uhelbredelig milliongjeld både til det offentlige og det private, ansatte med ufullstendige og ikke-innfridde kontrakter, dårlig hygiene, kunnskapsløse eiere og begredelig organisasjonskultur.

Før innvendingene kommer, må vi selvsagt presisere: Reality-TV er reality-TV. Noe av det som kommuniseres, må tas med en klype salt. En viss underholdningsverdi skapes på den måten. Sammenlignet med det meste andre innen samme sjanger, er imidlertid "Hellstrøm Rydder Opp" høykvalitetsproduksjon i så måte.

Vi ønsker bastant å takke Eyvind Hellstrøm. Mattradisjonene våre er viktige. Restaurantene er en bærebjelke for å få brakt disse videre. Et oppgjør med useriøse aktører innen denne nisjen, tar PensjonistNorge.no imot med stor takk. Vi ser frem mot flere sesonger av programserien, og gleder oss over kunnskapen, innsikten og motivasjonen som Herr Hellstrøm har delt med oss de to foregående år! 

Om forfatteren

Se www.pensjonistnorge.no for flere artikler om mat og vin.